Kunnskap er makt ( Innledning til oppgave om Informasjonskløfter)

Informasjon er noe alle mennnesker trenger og bruker i hverdagen på en eller annen måte. Det kan være informasjon om noe som skal skje, avtaler, beskjeder, informasjon i forbindelse med skole eller jobb, hva som skjer i nærmiljøet, i hjemlandet, i utlandet osv. Alle bruker informasjon i forskjellig grad og til forskjellig bruk.

Mediene er en måte å tilegne seg kunnskap på, og er blitt den mest brukte kilden til nettopp dette. Massemedier som aviser, TV, radio og internett er flittigst brukt. Disse brukes ikke bare til å skaffe til seg selv, men også til å dele med andre. De er ikke bare viktige kilder for informasjon, men også viktige ressurser for kommunikasjon. Massemediene når ut til mange mennesker på kort tid med informasjon og man skulle derfor tro at de såkalte informasjonskløftene ble minsket. Men blir de egentlig det?

I vårt samfunn er kunnskap en viktig ressurs som kan være kilde til makt. Kunnskapskløftene gjør at de som allerede har mye kunnskap og makt, er det som først og lettest tar til seg ny informasjon. I det norske samfunnet er kunnskap ujevnt fordelt. Slik er det også ellers i verden. Noen mennesker har lang utdanning, snakker flere språk, leser aviser og tidsskrifter, og de veit hvordan de skal skaffe seg ny informasjon. Andre har mindre kunnskap og utdannelse, leser færre aviser, ser kanskje færre nyhetssendinger, og veit ikke hvordan de skal finne ny informasjon. Disse forskjellene er det vi kaller informasjonskløfter.

Når det gjelder massemediene så øker de befolkningens kunnskapsnivå, men det skjer på en sånn måte som gjør at enkelte grupper hele tiden har et forssprang og enkelte grupper henger etter. Hva er det som gjør at det blir så store forskjeller? Hvordan er mediene med på å skape, forsterke og motvirke informasjonskløfter? Og hvordan får man egentlig best mulig informasjon?

Oppsummering av 1. Termin

Først i terminen lærte vi om mediestrategier og hvordan man utnytte de på forskjellige måter. Vi begynte med et prosjekt som innebar å lage en mediestrategi til skolens ledelse, der vi ville vise de hvordan de kan utnytte ressurser som f.eks. Facebook. Vi fikk besøk av flinke Svein Tore Bergestuen, som er kommunikasjonssjef i TVNorge. Han lærte oss hva som er god kommunikasjon og hvordan man kan bruke kommunikasjon i forskjellige sammenhenger.

Vi la litt senere i terminen, fram en strategi for skolen, som så ut til å like det de hørte.

Produksjonsdelen denne gangen gikk ut på å lage en kortfilm. Det ble mange fine filmer med forskjellige temaer som kjærlighet og skrekk.

Videre begynte vi på emne 3 - Det digitale mediesamfunnet. Her jobbet vi mye med internett og internetts historie, om Facebook, og med opphavsrett og kildebruk. Her lærte vi en del knyttet til Medietentamen som vi hadde i desember.

Jeg syntes 1. termin var bra og gleder meg til nye og spennende oppgaver.

Kort om Internetts Historie

Internett er et verdensomspennende datanettverk og er basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De aller viktigste er World Wide Web, e – post, Chat, filoverføringer, IP – telefoni og videosamtaler.
Nettet er et viktig hjelpemiddel for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel og forvaltning. Internett ble tatt i bruk tidlig på 1980 – tallet. World Wide Web ble derimot ikke oppfunnet før i 1991. I 1995 laget Microsoft en nettleser i Windows. Dette gjorde at nettet fikk en eksplosiv trafikkøkning og utbredelse, som den dag i dag fortsatt er i vekst.

I dag bruker vi internett til det meste. For å hente informasjon, for å spre informasjon, kommunisere med andre, dele bilder, filer, filmer osv., kjøp og salg, reklamering og mye mer.

De viktigste og mest populære kanalene som blir brukt for informasjonsspredning er

Facebook

Her kan man dele bilder og informasjon om seg selv, komme i kontakt med nye mennesker og gamle venner, opprette grupper og bli med i grupper.

Youtube

Her kan man dele videosnutter med andre.

Twitter

Nesten som Facebook. En microblogg der man skriver tanker og meninger osv. Man kan følge andre twittere og dele bilder.

Google

En søkemotor der man kan finne alt mellom himmel og jord.

Det har skjedd utrolig mye i internetts verden de siste årene. Balndt annet har vi fått disse kanalene som er nevnt over. Her er en oversikt over noen av de store "begivenhetene" i internetts historie.

Kilder:

"Internett" (Anonym) - Wikipedia.

Lastet ned 23.11.2010.

"Noen stikkord om internettshistorie" (Anonym) - Home.gethome.no/evert/internetthistorie.htm

Latet ned 23.11.2010

Greie og oversiktlige kilder med relevant stoff og gode stikkord.

Stumfilm

Stumfilm er film uten lydspor med synkronisert lyd og dialog, men som gjerne har musikk i bakgrunnen. Oftest med instrumenter som piano og orgel eller med et orkester. I filmene blir dialogen formidlet med ekspresiv mimikk, håndbevegelser og tekstplakater. Den første filmen kom i 1888 og ble skapt av den franske oppfinneren Louis Le Prince. Dette var en britisk kortfilm på to sekunder av mennesker som spaserte i hagen oakwood Grange. Filmen fikk navnet "Roundway arden Scene". Teknikken med bevegelige bilderble erstattet av talefilm på slutten av 1920 - tallet. Disse filmene ble kalt for "talkies" av Amerikanerne.


Charlie Chaplin var en engelsk komiker, skuespiller og filmregissør i stumfilmens tid, og der den vi oftest tenker på når vi hører ordet "stumfilm". Chaplin brukte miming, slapstick og andre visuelle komiske virkemidler som han med sikkerhet visste var morsomt. Han fortsatte godt inn i lydfilmens alder, men hans egne filmer kom sjeldnere fra slutten av 1920 - taller. Han er mest kjent for sin berømte rolle i filmen "Landstrykeren" fra 1914.


Sammen med Mary Pickford, Douglas Fairbanks og D. W. Grifftith var han med på å grunnlegge filmselskapet United Artists i 1919.

Kilder:

"Stumfilm" - http://no.wikipedia.org/wiki/Stumfilm

"The Tramp" - http://www.youtube.com/watch?v=YPwEEHAF6tc

Et klipp fra filmen "The Tramp", der Charlie ikke helt skjønner hvordan man melker ei ku...

Ung i Sentrum

I medie - og informasjonsklassen har vi i en periode laget en bildefilm med temaet "Ung i Sentrum". Vi skulle fokusere på tilbudene som finnes for ungdom i Kongsberg. Vi er vel alle enige om at det kunne vært mere liv og røre i Kongsberg. Slik som det er nå, er det helt dødt. Vi i gruppa "Blitz" valgte å ta bilder der vi viste hvor utrolig trist og kjedelig det er nå. Med inspirasjon fra "Schindlers liste", tok vi svart - hvitt bilder med røde detaljer. Den røde detaljen på hvert bilde symboliserer det lille håpet om et bedre Kongsberg. Midt i filmen snur det helt. Bilder av glad ungdom, masse tilbud for unge, lystige og fine farger viser hvordan VI vil ha det i Kongsberg. Med sangen "Elements of Life - Tiesto, prøvde vi å fram budskapet "Gi Kongsberg nytt liv - sett Ungdom i Sentrum. Det sies at bilder sier mere enn tusen ord. Det var også det vi tenkte, da vi lagede en film med bare bilder og musikk, ikke med stemmer og skrift i bakgrunnen.

I Mediene bruker man ofte bilder for å få folk til å lese artikler osv. Noen ganger brukes bilder for å gi et annet inntrykk, en det som faktisk er tilfelle. Bilder kan også brukes til å utrykke seg på forskjellige måter.

Valgkamp 09; Høyre best på mediebruk

I valgkampen 2009 har partiene brukt mediene på en helt ny måte. De har brukt populære nettsteder som Twitter og Facebook for å nå fram til folk, og da spesielt unge velgere. Ifølge ekspertene er det høyre leder Erna Solberg som er den partilederen som har vært flinkest til å kommunisere med velgere på nett.


Veldig hyggelig, sier Solberg, om å gå av med seieren i VG Fredags Twitter kåring. Hun innrømmer at hun lenge var skeptisk til nettfenomenet, men at hun nå er blitt bitt av Twitter basillen. Hun forteller at det er hun selv som er på Twitter og kommenterer på blogg. Det eneste hun får hjelp til er det tekniske med å legge ut videoer. – Jeg er veldig opptatt av at ingen bruker mitt navn, og jeg er passe nerdete, sier Erna Solberg til dagens næringsliv.

På plassene etter Erna Solberg kommer: Torstein Dahle (Rødt), Kristin Halvorsen (SV), Jens Stoltenberg (Ap), Siv Jensen (FrP), Liv Signe Navarsete (Sp), Dagfinn Høybråten (KrF) og Lars Sponheim (V).

Ernas nettbruk i valgkampen har helt klart hatt en stor betydning for valgresultatet, der de fikk 17,2 % (3+1) og med 30 mandater (+7).

Besøk Erna på Twitter her: twitter.com/hoyre

Kanaler som Youtube, Twitter, Facebook og lignende kan altså være avgjørende for en slik valgkamp. Det er på disse stedene man når frem til folk og får spredd budskapet sitt.

Kilder; hoyre.no

Våre medievaner

Bruken av medier har endret seg mye de siste årene. Det er ikke lenge siden TV var i svart- hvitt og mobilene store mursteiner. Nå finnes medier overalt, ikke bare aviser og radio. Det er nettaviser, TV, ukeblader, radio, nettsteder, osv. Vi bruker mediene til å få informasjon, men mest av alt til underholdning.

Tv, film og radio
F. eks. Av tiden vi bruker på massemediene en gjennomsnittsdag blir 37 % brukt til å se på tv. Dette tilsvarer 2 timer og 22 minutter. Og for ungdommer er det enda mer. Før i tiden var det radio som gjaldt, og så kom TV’n og tok over. I en undersøkelse som ble foretatt av Bjørknes Privatskole, viste at studentene i gjennomsnitt 20 timer i uka. De som så minst på TV så 8 timer i uka, mens de som så mest så 40 timer. TV programmene de ser er for det meste amerikanske komiserier som ”Kongen av Queens”, ”Friends”, ”Seinfield”, Simpsons, Family Guy og lignende. Ellers ser et stort antall studenter/ungdommer på vår egen favoritt, ”Hotel Cæsar”.
Studentene ble også spurt om filmfavoritter, og det viser seg at svarene som gikk igjen i besvarelsen var Quentin Tarantinos ”Pulp Fiction”, triologien ”Ringenes Herre”, og klassikeren ”Forrest Gump”.
Av radioprorammer som går igjen blant ungdommer er P4, P3, Radio 1, og NRJ. NRJ er spesielt tilpasset unge lyttere og spiller det aller nyeste innen musikkverden.
Ikke overraskende er det de nyeste seriene og den nyeste musikken som ungdommene hører og ser på, men de liker også gamle slagere og filmer. Ungdommer bruker mediene mye mer enn før, nettopp fordi det er så mye av dem. Bruken kommer nok heller ikke til å minke, den kommer til å øke mer og mer.

Kilde; Undersøkelsen er hentet fra Bjørkebladet, http://www.bjorknes.no/